Blogg for Stav Kjøre- og Rideklubb

Blogg for Stav Kjøre- og Rideklubb

Flyvende rytter

Erwin & Micky i SpaniaOpprettet av Erwin 04 feb., 2015 22:07:32
Hei

Har dessverre ikke hatt så mye mulighet til å oppdatere dere noe særlig de siste månedene, men her kommer en liten input fra oss her nede. Jeg og Micky var på en tur forleden dag og skulle bare ta det helt med ro etter to intense helger med stevner. Når vi var halvveis på runden så kjente jeg at Micky var glad for å komme litt ut på tur. Plutselig så gikk hodet ned på Micky og bakbeina flakset ut. I sånne situasjoner veit jeg hva jeg skal gjøre, jeg hadde vært med på dette mange ganger før, men denne gangen, rett etter bukkespranget, føk han ned en liten bakke som var rundt 2m ned. Nå som jeg var allerede oppe i salen ble det for vanskelig å klamre seg fast, jeg mistet tøylene og kontakten fra setet og ramlet hardt ned i bakken. Dette var en av de vonde fallene. Vanligvis er jeg vant til å lande i en stim av sand, men ikke denne gangen. Bakken var en stor steinflate dekket med et ørlite sandlag på overflaten. Jeg lå der noen sekunder før jeg plutselig ser at Micky hadde galoppert tilbake til starten av langstrekka og hadde startet gallopere alt han hadde på akkurat samme sted bare 10 ganger raskere gallop. Akkurat som om han skulle si til meg "Jeg er ikke sliten jeg Erwin det går bra, det er sånn tempo vi skal ha neste gang!!" Jeg må innrømme da at jeg ble litt taus. Jaja da stod jeg der midt i en gammel åker med en litt eple-kjekk hest og bare så på at han braste rundt der og skulle liksom vise meg litt åssen det skal gjøres. Neste sekund hadde han runda svingen og på vei hjem storfornøyd uten rytter. "hade Erwin, vi snakkes hjemme!". Jeg hadde aldri trodd at han ville finne veien hjem. Uansett så prøvde jeg å komme meg hjem, men etter rundt 40m følte jeg virkelig smerter i ryggen det ble bare verre jeg kjente at hodepinen kom og jeg ble fort svimmel. Deretter husker jeg ikke noe særlig, bare lyder. Det neste jeg husker er når ambulansen kom og fraktet meg til sykehuset. Jeg var på observasjon i 2 dager og heldigvis så var det bare muskulært. Uansett så nå er jeg kommet ut og har startet å ri igjen, det gjør litt i korsryggen, men ellers er alt helt ok. Nå ser jeg framover og gleder meg til komme ordentlig igang igjen.

Hilsen

  • Kommentarer(4)//blogg.stavkrk.no/#post11