Blogg for Stav Kjøre- og Rideklubb

Blogg for Stav Kjøre- og Rideklubb

Veien til Grand Prix med frieser.

TemakvelderOpprettet av Toril Irene Fremstad 03 jan., 2016 19:43:33
11. juni 2015 hadde Stav Kjøre- og Rideklubb temakveld på Stav sammen med aktivitetskomiteen i Landslaget for dølahest. Her var temaet «Veien til Grand Prix med frieser». Foredragsholder var Cathinka Leren som hadde med sin frieser Jehannes fan Tjessinga.

Cathinka Leren hadde først en teoridel hvor hun fortalte litt om seg selv. Hun fortalte at hun hadde ridd siden hun var 8 år gammel, og at hun bor på Dovreskogen. Hun har også ridd for en del trenre, men har nå endelig funnet en trener som fungerer bra for henne. Hun har også en datter som rir. Hesten hun rir heter Jehannes fan Tjessinga. Vi fikk litt informasjon om han. Vi så også bilder hvor vi fikk se forandringen hans på bare noen år. 
Det er bare 11 friesere i hele verden som går Grand Prix, og vi er så heldige at den ene av disse var på Stav denne kvelden.

Cathinka og Jehannes har møtt mye motgang. Mange har sagt til de at en frieser er jo bare en kjørehest. Men dette har ikke stoppet de.
Cathinka har en treningsfilosofi, og den er som følger:
Det tar lang tid å komme til Grand Prix. Du må ha en plan med treningen din, sett deg et mål. Du må styrke hesten din, ri mye styrketreninger, både styrke og balanse og bæring. Tren de grunnleggende tingene hele tiden. Ri tempovekslinger og overganger, husk bakbeina. Ha en god sits. Ri nøyaktige rideveier. Tren for å bli god.

Ri grunnleggende trening og styrketrening mot stevnesesongen. 
Plukk ut øvelser i programmet og ri delene. Når du da skal ri programmet, så kan hesten det. Vær nøye med veiene dine, lær hesten de.

Cathinka rir mye sidebevegelser- versader
versade-volte-versade-traveer.
Traveer: Mindre tverring, øk på etter hvert. Sitt riktig.
Bytte: Sjekelvikning – skritt – gallopp. 

De rir ca. 3- 4 dager på, så har han fri 1 - 2 dager, så 3 – 4 dager på. 
De rir også galloppturer i form: 30 – 45 min.

Du må finne deg motivasjon og inspirasjon. Du bør ha enkle mål på vinteren, da det kan være ganske kaldt. Bruk filmer, bøker, youtube. Ri dressur på tur (ri alene på tur og konsentrer deg). 
Edward Gal er et forbilde for Cathinka.
Cathinka trener også selv for å holde følge med hesten og for å klare øvelsene. Hun trener ski, løping og klatring. Det kom spørsmål fra publikum både når hun hadde teoridel og under oppvisningen.

Etter teoridelen rei Cathinka og Jehannes for oss. Cathinka fortalte underveis hva hun gjorde. Vi fikk se oppvarming, noen øvelser og nedridning. Hun red blant annet bytter, galopp piruetter, traveer.

Det var en fryd å se disse to i aksjon og å få se hvordan man trener litt tyngre raser opp mot høyere nivå i dressur.

Bilder kommer :)

  • Kommentarer(0)//blogg.stavkrk.no/#post15

Temakveld med osteopat Marianne Henriksen

TemakvelderOpprettet av Øydis 11 des., 2014 22:22:48

Torsdag 27.november arrangerte Stav Kjøre – og Rideklubb, i samarbeid med Fengur Islandshestklubb, temakveld med osteopat Marianne Henriksen.

Marianne driver Lillehammer osteopati, og arbeider der med å behandle både mennesker og dyr. I og med at Osteopat ikke er en beskyttet tittel, kan hvem som helst som har tatt et helgekurs kalle seg osteopat. Men det er ikke tilfellet her. Marianne har en solid 5 års utdannelse fra England, med seg – der hun har diplom i behandling av både mennesker og dyr.

Rund 20 stykker møtte opp på Stavsplassen denne kvelden, der Marianne først forklarte litt om hva osteopati er – og tankegangen rundt denne behandlingen. Etterpå gikk vi ut i stallen, hvor vi hadde islandshesten Hlekkur som demonstrasjonshest.

For mange er kanskje osteopati et ukjent begrep, men man ser at flere og flere benytter seg av denne behandlingsformen, både på mennesker og dyr. Deres filosofi er at kroppen er en helhetlig mekaniske, der ”alt henger sammen”. De jobber mot å finne årsakssammenhenger til smerte, og ikke bare behandle symptomene. Det kan forklares på den måten at hesten kan vise ubehag i et frambein, mens hovedårsaken ligger i bakparten – som en evt.låsning eller skjevhet. Ofte ser man at mange hester har en diagonalproblematikk, der f.eks høyre bakbein og venstre frambein er problemet.

Osteopater jobber med tanken om at kroppen skal ha mulighet til å helbrede seg selv. De setter i gang prosesser i kroppen som oppfordrer til ”Self-healing” – der kroppen får fred og tid til å ordne opp selv.

Osteopati kan hjelpe dyr som har:

· Problemer med å utføre enkelte bevegelser

· Ubalanse i muskulaturen

· Nedsatt muskelmasse

· Problemer i gangarter

· Feilbelastning, overtrening

· Adferdsproblemer

· Overvekt

· Koordinasjonsproblemer

Men som Marianne poengterer, så er det viktig at også sal og utstyr er i orden – og ikke minst skoing. Problemer i hesten kan fort komme tilbake, hvis salen er skjev eller skoingen er dårlig. En annen ting som også er viktig, er rytterens fysikk. Hvis rytter er skjev eller har dårlig balanse, er dette kanskje noe som bør rettes på før man gjør de største endringer hos hesten. En skjevhet/låsning i rytter vil påvirke hesten under ridning.

En behandling foregår bl.a ved strekking og tøying av muskler og bindevev. Balanserende teknikker for bindevevsnettverket og trykkbehandling av muskulaturen. Man bruker ingen redskaper under behandlingen, og tilnærmingen til dyret er veldig skånsomt og bevegelsene innenfor dyrets normale bevegelsesmønster, derfor reagerer de ofte med å slappe av og tillate behandlingen. Det ser også veldig behagelig ut for hesten, og det får man bevist gjennom at hesten tygger/slikker seg om munnen, pruster og har et veldig avslappende uttrykk i øynene. Hlekkur lurte veldig på hva Marianne holdt på med, men det var veldig tydelig at han også nøt behandlingen.

Marianne startet med å mønstre hesten for å se hvordan den beveger seg. Allerede der skaper hun seg et bilde av hva hun skal jobbe med. Etterpå går hun igjennom hele hestens kropp, gjennom å kjenne på ryggraden (høre på lyden i knoklene når hun ”banket” seg nedover) og føle hestens muskulatur. Her blir de undersøkt for bl.a skjevheter,låsninger, muskelforskjeller eller varme/kalde områder.

Marianne benytter seg også av kranie-sacral teknikker, som kan forklares som ørsmå fingerbevegelser ved/rundt hodeskallen og langs ryggraden til korsbeinet i bekkenet.

Etter behandlingen blir gjerne hesten mønstret igjen, for å se om bevegelsesmønsteret er endret.

Kvelden ble avsluttet med kaffe og kaker og skravling. Vi var alle enige om at det var veldig hyggelig at to klubber kan samarbeide om å få til aktiviteter.

Takk for oppmøte alle sammen!





  • Kommentarer(0)//blogg.stavkrk.no/#post9

Temakveld med Trine Bøhnsdalen

TemakvelderOpprettet av Øydis 23 juni, 2014 01:03:19

Tirsdag 18.mars inviterte Stav Kjøre – og Rideklubb til temakveld med Trine Bøhnsdalen. Trine er både journalist og fotograf, men er kanskje mest kjent for sin hestehåndtering, og mange mener at hun er Norges svar på Buck Brannaman.

40 hestefolk fra fjern og nær samlet seg i Havrebua på Stavsplassen, for å få et lite innblikk i tankene og arbeidsmetodene til Trine.

Temaet for denne kvelden var ”Hvordan vi kan forstå hesten på en best mulig måte”.

Kvelden startet med en kort presentasjon av Trine og hennes samboer Jon-Anders, og stallen de driver i Nittedal - Stall Gaustad. Der har de sine egne hester, samt noen hester i oppstalling. De tar også imot hester til ”Boot-camp”, der de får inn hester som trenger litt ekstra trening på spesifikke ting. Det kan være hester som ikke respekterer menneskers ”boble”, hester som er usikre på tur eller som er vanskelige å sko.

Etter presentasjonen gikk hun over til å fortelle litt om hvordan hun har fått all den kunnskapen og erfaringen hun har opparbeidet seg, tross sin unge alder. Fra hun var 19 år har Trine reist rundt i verden (hovedsakelig Amerika og Australia) for å lære av erfarne hestefolk. Hun har også hatt gleden av å være med på kurs med de store navnene innen hestehåndtering – slik som Buck Brannaman og Ray Hunt. Trine har også jobbet på kvegfarm og diverse hestegårder, hvor hun fikk mulighet for å jobbe med også ville hester som overhodet ikke var vant til håndtering fra menneskehender.

Trine starter med å fortelle at hester er like som art, men som individ veldig ulike. Det er viktig å lese hesten sin og finne ut hvilke behov den enkelte har. Noen liker å få dekkenet på i boksen, mens andre helst vil ha det på når de står på gangen. Ved å kjenne hestene godt, kan man finne løsninger på bråkete stallsituasjoner og få en mer harmonisk hest.

Videre snakket Trine om hestens instinkter og hvordan vi kan bruke dem i trening. Her var det da fokus på at hestene er flokkdyr og at de trives best sammen og lærer av hverandre. En hest som er stresset kan bli roligere av å gå sammen med en hest som tar livet med ro. Hester er også fluktdyr, og hos noen hester er dette veldig dominerende i deres atferd. På denne type hester kan bevegelse hjelpe for alt stresset de samler opp i kroppen.

Noe som kanskje ikke faller helt i god jord hos mange hesteeiere, er at noen av hestens adferdsproblemer faktisk kan skyldes eieren… Trine stiller spørsmålet: ”Hvordan har hesten det sammen med deg?” Er du stresset, glad, tris, deprimert, sint ?? Hvordan påvirker dette hesten din?

Mange kjenner seg kanskje igjen i at hesten oppfører seg annerledes på stevneplassen enn den gjør hjemme. Den spenner seg, går dårlig frem eller løper hele tiden… Hvordan er ditt spenningsnivå på stevner? Er du nervøs? Kjenner hesten det? Hestene kommuniserer gjennom kroppsspråk og er en mester til å lese oss. De er også veldig observante på sinnsstemninger og blir preget av våre energier. De hestene som utfordrer oss, er de vi lærer mest av. Det er de som får oss til å tenke alternative løsninger.

I vår travle hverdag, skal tiden i stallen også inn på et allerede velfylt tidsskjema. Vi har et par timer i døgnet vi skal bruke der og da skal vi trene, stelle hest og utstyr og helst ha en veldig god treningsøkt. Trine stiller igjen spørsmålet: ” Når hang du sist sammen med hesten din?” Hvor ofte har vi tid til bare å være sammen med den, observere den på beite og bare gjøre ingenting sammen? En dag uten at vi krever noe av den og bare er kompis? Hun mener at dette er viktig for å skape en god relasjon til dyret, og sier i den sammenheng at hun nok kjenner alle hestene i sin stall bedre enn mange av eierne gjør. Hun er i stallen det meste av dagen og er sammen med dem i forskjellige situasjoner som foring, inn/utslipp og lignende. På den måten ser hun også hvordan de reagerer i ulike situasjoner.

Trine stiller mange spørsmål til sitt publikum – spørsmål som skal få oss til å tenke og være med tilstede i vårt nærvær til hesten.

-Har du en boble? ( et avgrenset område rundt deg som hesten ikke får trenge inn i)

-Er du konsekvent? Eller lar du hesten få lov den ene dagen og ikke dagen etter?

-Hvor ofte ”trener” du?

-Er du klar og tydelig?

-Har du en tydelig plan?

-Hvordan får du hesten til å føle seg?

Du skal få hesten til å føle seg som en vinner!! Det vil si at du bør avslutte økten med noe hesten kan og som den liker å gjøre. Positiv forsterkning er også viktig, ved å gi hesten ros når den har forstått hva du ville. Og hvis ting ikke fungerer – ikke vær redd for å endre. Du taper ingen ”kamp”. Hesten står ikke i boksen sin og planlegger at den skal være ukonsentrert og negativ. Den handler ut ifra tidligere erfaringer, og det er vår jobb å få den til å forstå og gjøre treningen lystbetont.

Sist men ikke minst! Ikke sammenlign hesten din med alle andre hester. Tenk på at du skal gjøre den hesten du har, så god som den kan bli.

Etter at Trine hadde gitt oss mye å tenke på, gikk vi inn i Hippodromen for å se henne arbeide med et par hester.

Den første hesten var en litt sky og skvetten islandshoppe, som reagerte kraftig på berøring på kropp og bein. Trine jobbet med henne med en lang pisk med pose på – slik at hun kunne ta på hesten på avstand og få henne til å slappe av under berøring. Filosofien under håndtering er den samme som under ridning – med press og ettergift. Når hesten responderer som ønsket, fjernes presset. Trine gjør oss også oppmerksomme på at det er viktig å ta hestene ut av komfortsonen, slik at hesten blir gode erfaringer rikere og det skjer en utvikling. Ut av komfortsonen og så inn igjen. På den måten vil man oppleve at sonen blir større og større, etter hvert som hesten venner seg til nye ting.

Neste hest var en stor Holsteinerhoppe som sliter litt med det samme som islandshesten – ved at den er litt skvetten og har behov for kontroll på det som er rundt den. Trine jobber også her på samme måte, nettopp for å vise hvordan samme metode kan utarte seg forskjellig på to forskjellige hester. Hun tok ikke tak i hestens konkrete problemer, men viste hvordan hun ville ha jobbet med nye hester og hvordan de responderer på treningsmetoden.

Alt i alt kan vi si at det var en særdeles vellykket kveld, med mange fornøyde kursdeltakere. Vi fikk vel litt å tenke på alle sammen og ikke minst frisket opp litt gammel, glemt kunnskap. Noe som sitter igjen hos mange, er viktigheten av å være både fysisk og psykisk tilstede når man holder på med hesten. Det er utrolig viktig å tenke på at hesten skal være en kollega og en samarbeidspartner og at hestene er samarbeidsvillige av natur. Vi må få den til å ønske å være sammen med oss, og ikke bare ta det for gitt at den vil.


Tusen takk til Trine Bøhnsdalen for at du ville dele litt av din kunnskap med oss og tusen takk til alle som møtte opp og var med på å gjøre kvelden så bra som den ble!!





  • Kommentarer(0)//blogg.stavkrk.no/#post0